This file is indexed.

/usr/share/stellarium/skycultures/sami/description.nb.utf8 is in stellarium-data 0.15.0-1.

This file is owned by root:root, with mode 0o644.

The actual contents of the file can be viewed below.

 1
 2
 3
 4
 5
 6
 7
 8
 9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
<h2>Samisk</h2>

<p>Det samiske folk anses å være den opprinnelige befolkningen i det nordlige
Norge, Sverige, Finland og vestlige Russland (Kolahalvøya).  Mer informasjon
kan bli funnet på <a href="http://www.eng.samer.se/">samer.se</a> og i <a
href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sami_people">samefolkartikkel i Wikipedia</a>.</p>

<h3>Kilder</h3>

<p>Stellariums samiske himmelkultur er basert på arbeidet til Bo Lundmark <i>Bæi'vi mánno nástit</i>
(Svensk tittel: <i>Sol- och månkult samt astrala och celesta föreställninga bland samerna</i>
[<i>Sol- og månekult samt astrale og himmelske forestillinger blant samene</i>], 1982), som baserte mye
av sitt arbeide på skriftene til den samiske artisten og forfatteren Johan Turi.</p>

<p>Denne himmelkulturen er et konglomerat av minst tre litt forskjellige kulturer fra
det sørsamiske, nordsamiske og russiske samefolket.  Hver av disse gruppene har litt
forskjellige språk og av den grunn kan det være små forskjeller med noen referanser.</p>

<p>Samiske stjernebilder kan observeres på samiske gjenstander forbundet med den gamle religionen,
som antyder at nattehimmelen spilte en viktig kulturell rolle for samene i fortiden.</p>

<p>Den samiske himmelkulturen har mye felles med andre arktiske og sub-arktiske kulturer i
Eurasia. En uheldig likhet er at mye av kulturen var tapt før den ble skikkelig registrert.</p>

<h3>Stjernebilder og stjerner</h3>

<p>De samiske stjernebildene er sannsynligvis veldig gamle, men ble nedskrevet gjennom det 19.
århundre. Det er uklart om den skriftlige fremstilling er komplett. Stjernebildene og stjernene inkludert
her, er alle forbundet med det dominante stjernebildet <i>Sarva</i> &mdash; elgen.  Sarva er det samiske
navnet for elg, et alternativt navn er <i>Sarvvis</i> &mdash; elgoksen.  Opprinnelsen til dette
stjernebildet går trolig tilbake til den gamle jaktkulturen før reinsdyr ble temmet.</p>

<p><i>Sarva</i> inneholder de vestlige stjernebildene Kassiopeia, Perseus og deler av
Auriga. Stjernebilder og stjerner som omgir Sarva representerer elgjegere.  <i>Favdna</i>
(også omskrevet som <i>Favtna</i>) er stjernen Arcturus, og representerer jegeren som sikter
på elgen med sin pil og bue (<i>Fauna davgge</i> &mdash; Karlsvogna).  Favdna må
også sikte, for hvis han treffer Himmelstøtten <i>Boahjenaste</i> (stjernen Polaris), sier legenden
at verden vil komme til en ende.</p>

<p>Favdna har et antall hjelpere: <i>Galla</i> (Procyon<sup><a href="#note1">1</a></sup>)
og hans sønner <i>Gallabarneck</i> (Orions belte), "Skiløperne", <i>Cuoigahægjek</i>
(Castor og Pollux) og "Løperen" (Vega). Pleiadene kalles <i>Rougot</i> (hundeflokk)
eller <i>Miese-cora</i> (kalveflokk).</p>

<p>Melkeveien kalles <i>Lodde-raiddaras</i> (fuglesti) eller <i>Jakke-mærka</i>
(år-merke).  Det brukte navnet avhenger av årstiden. I stjernekartet til Johan Turi kan en
observere en stjerne <i>Guovso-naste</i>, morgenstjerne, som kan identifiseres som Venus, men dette er
ikke sikkert siden den også kan identifiseres som Altair, en stjerne som viser at morgenen nærmer seg
(lignende Arcturus i den norrøne himmelkulturen).</p>

<p>Den samiske himmelkulturen har ikke et stort antall stjernebilder. Det er antatt å være slik
hovedsaklig på grunn av den høye nordlige breddegrad i samenes område.  To faktorer bidrar
til dette; at den sørlige himmel holder seg under horisonten i stor grad og at Aurora
Borealis ofte er lys nok til å skjule mange stjerner.</p>

<h3>Merknader</h3>

<ol> <li><a name="note1" />Den eksakte stjernen som representerer <i>Galla</i> er usikker.  Det er
sannsynligvis Procyon, Rigel eller Sirius - Procyon ble valgt som Galla for denne himmelkulturen siden Sirius
er veldig vanskelig å oppdage fra breddegraden hvor samene lever.</li> </ol>

<h3>Forfatter</h3>

<p>Jonas Persson (jonas.persson@physics.org)</p>